- Julie Kristine Woie
Sommer, sol og cellulitter!
Bikini-tiden er upon oss, my friends!
Jeg har jo begynt å trene, jeg. Sånn regelmessig. Sånn hva har skjedd med Julie?! Sånn verden har gått fullstendig av hengslene!
Det var jo ikke egentlig planlagt at denne treningen skulle begynne, du må ikke tro jeg eier evnen til å gjennomføre nyttårsforsetter! Men når man har litt mange vonde følelser man må få ut, begynner sit-ups plutselig å kjennes litt ... godt ut? (Honestly, jeg føler jeg ser meg selv utenfra når jeg skriver dette, det er så absurd.)
Alt tatt i betraktning, var det jo grei timing på det hele, jeg fikk gooood tid til å skulle få sommerkroppen 2023. Hot girl summer, here I come, liksom.
Og jeg sverger, jeg så forskjell. Jeg var blitt tynnere, fastere i fisken, u know, mindre hoftefett, større rumpemuskler. Jeg sverger, jeg så forskjell.
Helt til forrige uke, da jeg var på stranden for første gang og innså at jeg ikke så forskjell i det hele tatt.
IT'S ALL BEEN A LIE.
Alle de perfekte menneskene har begynt å strømme ut fra hiene sine nå, ikke sant, som bjørner som titter ut etter lang tids dvale. Det er virkelig ekstremt mange av dem. Mange, mange bjørner. Jeg føler meg ikke trygg i Oslo by lenger.
Jeg har gått rundt og trodd at jeg var middels+ attraktiv, ikke sant, og så plutselig er verden fylt opp av Kylie Jenners, Gal Gadots og Zoe Kravitzes. Det er jo til å bli svimmel av! Verst er det ved Tjuvholmen. Der kan man ikke gå med mindre man aktivt ønsker å smadre sitt eget selvbilde.
Det fortsatte på jobb. Hadde på shorts (hvis ikke smelter huden), og i det grelle lyset fra Norli-lampene, ble jeg minnet på både den ene og den andre skavanken, mens jeg prøvde å smile til de solbrune kundene med stadig mer haltende innsats, i det jeg oppdaget at ikke bare har jeg rikelig med cellulitter på de vanlige stedene, neida, moder jord har velsignet meg med cellulitter på... leggene også. Leggene?!! Jeg prøver jo å drive med aktiv positive thinking, du vet, og ikke sammenligne meg, være mentalt og emosjonelt stabil, tenke at "jeg har en bra personlighet" eller noe, ikke sant, MEN DET ER JO HELT UMULIG NÅR MAN HAR CELLULITTER PÅ LEGGENE og nabo-baben ligger der på stranden med de magemusklene jeg drømte om tilbake i mars ved siden av sin perfectly ripped man, som jeg ikke engang synes er kjekk fordi jeg er så misunnelig på hvor perfekte de er, begge to, og det overskygger alt – ALT – til jeg begynner å tenke at kanskje fettsuging ikke er en så dårlig idé likevel, kanskje jeg også skal slenge på litt botox mens jeg først er i gang, og hva med et aldri så lite silikoninnlegg i høyre pupp for å jevne ting ut?
Folk er sånn "Men Julie, du må ikke sammenligne deg". Og da svarer jeg: "MEN JEG HAR JO ØYNE." Hva skal jeg gjøre? Skaffe meg sånn piratlapp over det ene, så jeg bare ser halvparten av de vakre, vakre menneskene?!
Det er så vondt.
I hjertet mitt.
(Han her fyren er bakgrunnsbildet på mobilen min.
Vi har mye til felles. Jeg lager akkurat samme fjes når jeg må snakke med kundene på jobb.)
Så jeg måtte reflektere litt, da. Ikke rundt min manglende evne til å være mentalt stabil,
bare rundt hva jeg gjør galt og hvorfor rumpen min ikke er rundere etter snart fire måneder med trening.
Og jeg kom til den revolusjonære oppdagelsen at det kanskje ikke nytter å trene regelmessig, når man bare bedriver sånn kose-trening (!) Sånn uuu, ble litt svett der, kjente det så vidt i lårene der, mens jeg løfter vannflasker fordi XXL ikke solgte pene nok vekter (jeg vil ha sånne søte i turkis) og innbiller meg selv at jeg kommer til å transformeres til Wonder Woman over natten.
Det jeg burde ha, er en sinna muskelmann som står over meg og brøler "50 reps you fucking dumbass!" og spytter meg i fjeset hvis jeg ikke gjør som han sier.
Da får man beach bod da.
Men sånne folk koster penger, og det har jeg ikke.
Kanskje jeg kan spørre banken om et lån.
(Alternativt så har jeg matchet med noen folk på happn som jeg senere har ghostet fordi jeg ikke syntes de var pene nok, selv om de var muskuløse. Er det slemt å kanskje un-ghoste dem for å få gratis PT-time?)
Og så er det jo denne evinnelige brunfargen da. Da jeg så alle menneskene med perfekt gyllen hud, dro jeg rett hjem og klasket på selvbruning i panikk. Det ble kjempefint.
Jeg burde flytte til Litauen eller noe, hvor det er in å være blek.
Hvorfor fins det etniske nordmenn med perfekt hud som blir perfekt brun, jevnt fordelt, etter fem minutter ute i solen? DERE SKAL HA TØRR, NORDISK HUD SOM LETT BLIR RØD OG FÅR FØFLEKKER, SLIK SOM JEG. Alt annet er urettferdig.
Og jeg får ikke få føflekker heller. De er over alt på armene mine, som små maur. Synes egentlig jeg ser litt ut som Pippis hest nå! Men Lilla Gubben er i det minste søt da.
Og ei jeg studerer med – og som har blitt min nye strand-buddy – sa til meg at hun elsket føflekker. Helt u-ironisk. Hun sa også at hun var forelsket i en fyr på ungdomsskolen ene og alene grunnet hans mange føflekker.
Hun så usikkerheten min lyse ut fra hele meg som en gigantisk glorie, stirret meg inn i øynene og sa det som skal bli mitt nye mantra:
Du må bare eie det, så slipper du å være så insecure.
– Sinikka, min vesentlig mye mentalt sunnere venn
Så nå skal jeg eie føflekkene mine.
Lenge leve føflekker.
En annen ting som følger med sommeren, i tillegg til alle føflekkene mine, er måker. (Jada, her flyyyyr vi inn i et nytt avsnitt på ekstremt elegant måte.)
Det er nesten like mange måker som pene mennesker i Oslo nå. Jeg forstår virkelig ikke poenget med dem. (Åpent for tolkning om jeg mener måker eller pene mennesker. Er ikke helt sikker selv).
Jeg hater måker så mye at jeg skremte vekk en fyr på happn. Jeg tror han trodde jeg var psycho.
Han hadde skrevet noe litt sånn halv-lame à la: "Ja... Blir det frisbeegolf eller mate fuglene i morgen da?" Hvorpå jeg svarte (mest fordi jeg er redd for å være dårlig i frisbee): Vi kan gjerne mate fuglene! Så lenge det ikke er måker. Jeg hater måker. Han skrev tilbake: Tror de er vanskelige å unngå. Da blir det kanskje basic tur?
Så da svarte jeg: Altså. Vi kan gjerne mate spurvene, så lenge vi OGSÅ dreper måker.
Da slettet han meg.
Jeg skjønner ingenting. Vil ikke alle drepe måker?
(Dette er Margot. Den eneste måken i Oslo by jeg ikke vil drepe.
Fordi den sto så pent og stille og lot meg ta fine bilder av den.)
Det fikk meg igjen til å tenke på hvorfor måker eksisterer. Jeg har tenkt så mye på dette spørsmålet at jeg gjorde litt research på måkers plass i økosystemet.
Dette er det jeg har kommet frem til:
Ingenting. De har ingen funksjon. Annet enn å fly inn i håret mitt når de prøver å stjele burgeren min.
(De må jobbe litt med presisjonsflyvningen sin.)
Men nå høres det jo ut som om jeg hater sommeren. Og det gjør jeg ikke. Jeg liker mange ting med sommeren. Jeg liker bare ikke pene mennesker og måker.
Jeg liker for eksempel is (kontroversielt). Jeg liker milkshake. Jeg liker iskaffe.
Jeg liker den lille kid-en med bøttehatt og solbriller som nesten ikke kunne gå, og som var så søt at jeg vurderte å kidnappe ham og oppdra ham som min egen unge.
Jeg liker også Hellas. For (trommevirvel).... Jeg skal til Hellas en uke med familien! Wihii!!!
Jeg har aldri vært i Hellas, og har hatt lyst til å dra dit helt siden mamma leste Tzatziki for meg som barn (gutten har tross alt en hot, kul gresk pappa som fanger blekkspruter).
Og om du nå tror at jeg var into eldre menn da jeg var liten.... så har du helt rett.
Neida.
Eller?
(Kan også nevne, siden vi snakker om sånt, at en kunde var innom Norli i går med en t-skjorte på, der det sto: DO MILFS, NOT DRUGS. Ca 45 år gammel, røff skalla fyr. Og jeg klarte bare ikke å forstå om han hadde den på ironisk eller ikke 😂 Burde tatt et snikbilde av ham til Norlis instagram for litt hot new content.)
Men uansett. Hellas.
Jeg gleder meg som et lite barn!! Vi skal til Korint, så nå må jeg lese Korinterbrevene i Bibelen (det er to!) for å gjøre pappa glad. Ellers planlegger jeg å bli igjen når familien drar, slik som Donna i Mamma Mia, få meg tre elskere, bli gravid, ikke vite hvem faren er og oppdra datteren min som alenemor, mens jeg driver hotell og synger om det.
Alternativt er jeg også åpen for å spille en rolle i Mamma Mia 3. En av de to.
Etter Hellas har jeg også kanskje noe mer substansielt å skrive om enn pene mennesker og måker! Tenk på det. Hvis du har giddet å lese så langt.
Men først skal jeg en uke på kvartettkurs på Lillehammer med masse pensjonister og én 14-åring. Det blir også kos.
Så får dere kose dere i solen, da, om dere er solbrune eller bleike eller bare rosa, som pappa.
Bruk solkrem. Health and safety, always.
xoxo
