O jul med din glede | Reiseblogg - del 4
- Julie Kristine Woie
- Dec 30, 2025
- 6 min read
God jul og god vinter!
De sier det er varmerekord i Oslo i desember, men jeg har min helt egen varmerekord her i Johannesburg 😎
Jeg befinner meg for tiden i bakvendtland. Det er sommer og sol, og de har drevet og spilt julesanger om snø og hvit jul på kjøpesentrene?!
Det gir null mening. Alt som er hvitt her nede er min bleke, bleke hud som jeg har beskyttet med solfaktor 50 fordi UV-strålingen er på 9, og jeg fikk soleksem sist jeg var uforsiktig. Dessuten har jeg fått rynkete skuldre. Så jeg bruker en tredjedels flaske per soling nå.
Og jeg forstår at noen av dere sikkert er litt misunnelige, kanskje ikke på mine rynkete skuldre, men på varmegradene, på sol, på basseng, på blomster og fuglekvitter. Men jeg kan trøste dere med at det er regnsesong, at vi ikke har ordentlige årstider her og at dere hadde varmerekord i juli.
Sååå...
(Jeg bærer ikke et fortsatt nag til Norge for været i juli altså. Ikke i det hele tatt.)
Jeg gledet meg til å feire jul på sør-afrikansk måte. Jeg feiret amerikansk jul da jeg var på utveksling i USA, så jeg tenkte det ble spennende å oppleve en annen type jul i år.
Jeg så for meg dette:
Nye juletradisjoner, som for eksempel å bade før kl 8 på julaften eller å drikke mimosa i solen mens man synger afrikanske julesanger
Nye typer julekaker, med rart krydder
Ribbe, men laget av geitekjøtt, med tilhørende spicy saus som jeg pent må skrape av fordi det gir meg magesår
Clap'n tap church på 1.juledag, med kanskje et dansende jesusbarn og 8 stemt-hallelujahkor
...
Viser seg da at sør-afrikanere bryr seg midt bak om jul. De har braai (som er sør-afrikansk for grilling) og henger med familien og ... that's it.
Så drikker de litt, da.
Men ingen julesanger, ingen lys, ingen julestemning, ingen julenisse som kommer med pakker, INGEN ALF PRØYSEN!
Altså, hallo?
Hvor trist kan det bli?!
Det er veldig tydelig at jul er importert. Og at hvit jul kanskje ikke bare handler om mine bleke lår.
Og jeg er jo klar over at med apartheid, kolonihistorie og både engelskmenn og afrikaanere som kriget om å være mest undertrykkende, så er kanskje ikke europeiske tradisjoner det som får folk til å ...juble mest.
Men her er min hot take. De feirer jo jul i USA også og ELSKER det — og de har jo ikke akkurat hatt en fredelig historie hva gjelder rasisme og slikt — så hvorfor er det så veldig annerledes her? Burde de ikke være litt mer som amerikanere????
Ja, jul assosieres med rike europeere -- men amerikanere, som generelt sett er veldig flinke til å snakke høyt om sine respektive europeiske bakgrunner, har laget sin egen greie rundt jul. De har tatt jul og maksimert det. Amerikanisert det. Glorifisert det.
Og jeg skjønner at kulturen har utviklet seg ulikt, ikke minst fordi Sør-Afrika har utrolig mange ulike kulturer, med hver sine egne tradisjoner. Og jeg forstår at det handler om assosiasjoner, hvor lenge apartheid varte og rollen kirken har hatt i de ulike landene.
Men det er bare så trist, at hele julen skal assosieres med apartheid og undertrykking, når jul er så KOSELIG.
Jeg kom da inn på kontoret som en liten jule-entusiast, med juletre og julepynt til gud og hvermann, og skjønte ikke greia før jula var over.
Det er viktig å pynte både juletrær og kollegaer.
Men når alt kommer til alt, er det faktisk ikke et alternativ å dempe julegleden min, bare fordi vår tradisjon beklageligvis er den samme som koloniherrenes i Sør-Afrika.
Jeg måtte lese meg litt opp om dette, og kom over en artikkel om jul, segregering og Black Santa, så hvis du vil ha litt romjulslektyre, kan du sjekke ut denne linken.
Siden jeg er en del av et utvekslingsprogram, og flere av sørafrikanerne jeg jobber med har vært i Norge, diskuterte vi juletradisjoner i Norge og Sør-Afrika. Og en av dem, Vuvu, lo seg SKAKK av hele den norske jule-bonanzaen og hvordan det er en nasjonal synd å drikke julebrus i mars. Han snakket som om vi var fullstendig urimelige?!
Det er jo en synd å drikke julebrus i mars.
Jeg elsker jul. Da jeg var på butikken for å kjøpe julepynt, måtte jeg nesten bli dratt ut av venninna mi som insisterte på at jeg ikke trengte den lille julehesten, eller den ikke-spesielt-fine jule-løperen.
Jeg mener bestemt at jeg trengte det.
Så jeg dro tilbake for å kjøpe hesten - som nå var på tilbud :)
Men jeg elsker ikke jul like mye som min venninne Marthe. Jeg har aldri, i hele mitt liv, møtt noen som elsker jul mer enn dette mennesket. Hun er 29 år, men dekorerer til jul som om hun var 70. Det er julepynt fra fra gulv til tak og tilbake.
Da jeg skulle hjelpe henne med å flytte sist sommer, sa hun: "Det tar én kveld".
Det tok to dager. Primært fordi hun hadde 10 svære kasser med julepynt. («Æ har kasta halvparten, da!»)
…Sekundært fordi vi prøvde å flytte en vaskemaskin. Jeg tilbød henne hjelp i form av muskelkraft fra han jeg datet, som var en svær mann på over 2 meter. Da sa hun: "Æ treng ingen mann tell å hjælpe mæ."
Hun fikk fem av pappaens MC-venner til å hjelpe henne, in the end.)
Ettersom sør-afrikanerne ikke er like gira på jul som Marthe, må man kjøre på med egne tradisjoner.
Derfor bakte jeg lussekatter. Siden alle hadde dratt på ferie, sa jeg på tull at jeg skulle spise alle selv.
Endte opp med å spise alle selv.
Heldigvis har jeg en norsk nabo som også jobber for Norges Musikkorps Forbund. Og jeg var på to julemiddager hos henne! Først, en pre-julemiddag med pinnekjøtt. Og så grøt og ribbe på julaften! Så det hjalp på julestemningen.
Dessuten har hun to nydelige barn som jeg lekte monster med.
På julaften var jeg imidlertid ikke bare monster.
Jeg ble da gitt det ærefulle oppdraget å være selveste julenissen.
Først tenkte jeg: Nei, gud, det tør jeg ikke. Skal jeg være den som ødelegger THE GREAT ILLUSION for de stakkars barna??
Men jeg kunne ikke la en slik sjanse gå fra meg. Jeg har tross alt gått tre år på dramaskole i London.
Så jeg takket ja.
Jeg hadde tre hele sanger på meg til å skifte til kostyme, og tenkte det var nok i massevis.
Så da tiden var inne, snek jeg meg ut.
Ja… Det viste seg da at buksa var ALTFOR LITEN. Den nådde meg til midt oppå rumpa. Jeg dro og jeg dro og jeg dro — og spjæra buksa! Dessuten var jakkebeltet en tynn plastsak som fungerte eksepsjonelt dårlig, så jakka gikk opp - og kjolen min tøyt ut både foran og bak. Men jeg holdt den sammen som best jeg kunne, slengte gavesekken over skulderen og banket på — etter at de hadde ropt på nissen hele tre ganger. (Nissen hadde ikke bare blitt tjukk, men tunghørt også).
Jeg innså fort at jeg ikke kunne snu meg med ryggen til, ettersom det var helt krise bakfra. Så etter at jeg hadde delt ut gaver, endte jeg opp med å vinke farvel til barna og rygge ut døra.
Hei og ho og god jul til alle snille barn!
Det har ellers vært en veldig spennende romjul:
Nå har jeg akkurat landet i Cape Town, hvor jeg skal feire nyttår med Maria, som ble en del av teamet i august, og hennes venner.
Dvs. jeg skal bo på sovesal på backpackersted med 10 andre folk. (Kjære gud, all I want for Christmas is folk som ikke snorker.)
Vi blir tre par til sammen.
Og så meg.
Jeg blir som syvende far i huset, bare at jeg er ...syvende hjul?
Men selv om det ikke blir noe nyttårskyss på meg, gleder jeg meg! Vi skal spise fancy middag, se Lovlig Blond på utekino, dra på vin-trikk og padle kajakk og stikke opp på kjent fjell (eller, ikke helt til toppen da, det gidder jeg ikke).
Fortsatt gledelig jul fra meg! 🤶 Og så sees vi i 2026.
PS. Jeg har forlenget, så det blir reiseblogg helt frem til august :)
Comments