Daily life in Africaa | Reiseblogg - del 3
- Julie Kristine Woie
- Aug 6
- 9 min read
Det er ei lita dyrevise som du nå får høre,
om Julie i Afrika og alt hun har å gjøre
Ojaoja ahaha
Ojaoja ahaha
Om Julie i Afrika og alt hun har å gjøre
Visste du at man kan synge Dyrene i Afrika på karaokebar i Johannesburg?
Dette er en av fordelene med globalisering. Karafun har en felles katalog med sanger å velge mellom, samme hvilket land du befinner deg i!
Vi vurderte det sterkt. Men så tror jeg noen syntes det ble litt...meget.
Jeg forstår ikke helt.
Det er jo en killer låt.
Menmen. Det ble La det swinge i stedet.
Og det swinger vel ganske godt i Norge denne sommeren. (Ja...skrev denne biten mens det fortsatt var fint vær i Oslo, oops). Nå ligger dere vel der og drar dere i solen, med rødmussede kinn og svettedråper langs tinningen mens dere akker og stønner over de varmegradene som ikke skulle ramme Norge i juli. (Sånn hallo. Det har vært 7 magre år med drittsommer, og så, det ene året jeg er borte, DA bestemmer Norge seg for at fint vær er en GOD IDÉ?)
Jeg er ikke misunnelig. Jeg unner dere alt godt.
Det er bare at planen min var å spamme dere med bilder i desember fra finværet og si:
HOLA SEÑORITAS. Her er sommeren dere aldri fikk.
Og så …fikk dere den sommeren.
Det amputerer planen min litt. Men jeg trøster meg med at dere i hvert fall kommer til å ha slaps i november🙃
Det er absurd at det er sommerferie i Norge. Jeg forstår det ikke. Vi har jo vinter. Jeg endte nylig opp med å betale 2000 kr i fornyelse av årsabonnement på Shortform (etter å ha falt for reklamen til en selvhjelps-youtuber i fjor) fordi jeg tenkte "Åja, men dette fikser jeg når det blir ferie, i god tid før abonnementet fornyer seg", uten å skjønne at den ferien jeg tenkte på, startet for godt over en måned siden!
Snodig.
Jeg har altså ikke ferie. Bare hverdag (nesten i hvert fall). Og jeg er tilbake for å gi dere et lite innblikk i nettopp hverdagen min her i Sør-Afrika.
Det er rart med det. Da jeg først kom hit, fikk jeg sånn whoah, jeg er i Sør-Afrika-følelse minst to ganger om dagen.
Nå er jeg litt sånn: Jeg er i Sør-Afrika.
For det er merkelig hva som oppleves helt normalt ut når det har gått litt tid. Sånn som at jeg har vaskehjelp. Helt vanlig nå. Eller at jeg kjører på venstre side av veien. Også helt vanlig. Eller bor i gated community. Det er jo bare en port?!
Eller ta sikkerheten, for eksempel. I begynnelsen hadde jeg blitt påvirket av vennlige advarsler og Wikipedia-artikler om hvor farlig Johannesburg var, så jeg holdt hardt på magetasken min til enhver tid og hadde mobilen i snor rundt halsen, alltid. Men så innså jeg etter hvert at mobilen føltes som den amuletten/malacruxen i Harry Potter 7, som en forbannelse som hvilte rundt halsen min. Jeg var lenket til den. Så nå er jeg tilbake til å ha mobilen i baklomma, i god pappa-stil.
Og jeg tenker uansett som så, at blir man ranet på Johannesburg-nivå, altså utsatt for hijacking eller væpnet ran eller begge deler, har det ikke så mye å si hvordan du holder på veska di. Da må du jo bare pent gi fra seg eiendelene dine. (Og kanskje en kroppsdel.)
Man tar selvsagt noen forholdsregler, som ikke å rulle ned vinduet og vifte med lommeboka når man kjører i townships, eller kjøre alene i lugubre kryss midt på natten, eller den kjipeste -- å gå ute når det er mørkt (hvilket vil si halv seks). Ellers er det jo litt som å være i en hvilken som helst annen storby. Ikke vær dum. Hold litt ekstra på sekken. Og ja, noen psykopater finnes det jo her, men det er ikke som om vi er fremmed for øksemord i Norge heller, så jeg er ikke så veldig stresset.
Uansett, den grove kriminaliteten i Johannesburg blir litt hypotetisk og har ikke så veldig mye med min hverdag å gjøre. For min hverdag oppleves rimelig trygg og normal ut.
Jeg har delt innlegget inn i tre deler for dere, så dere kan huske hvor dere er om det blir litt langt å lese i ett strekk ☺️ Jeg er snill sånn sett.
Leilighet
Jeg bor da i Sandton, som er et pent og rikt område, i en slags…sveitservilla?
Det er skikkelig koselig her! Mye takket være teppegulvet vårt. Og jeg vet at de fleste nordmenn er sånn: ewwww, vet du hvor uhygienisk det er? Men jeg ELSKER teppegulv. Det er mykt og godt, som en klem.
Hele leiligheten skal imidlertid renoveres, og jeg mister både teppegulv og badekar. Så jeg er for tiden inne i en slags sørgeperiode (som innebærer å ta så mange bad som overhodet mulig mens jeg drikker gt og ser på Dallas Cowboys Cheerleaders).
Men nå som det går mot vår her i Joburg, skal jeg nok overleve også uten uten badekar, ettersom vi har basseng.
Tralalalala.
For å holde styr på denne sveitservillaen har vi da vaskehjelp. Det er liksom en del av pakka med å bo her, at man bidrar til å betale lønn til vaskehjelp. Noe som er… helt greit for meg 😎
Det må sies at det var litt rart i begynnelsen. Man føler veldig på at man er hvit og rik, og det kjentes litt ut som å være med i filmen The Help, hvis dere har sett den?
Jeg er definitivt hun her:
Vår vaskehjelp tjener godt til vaskehjelp å være, men det er likevel snakk om luselønn etter norsk standard. Minstelønn i Sør-Afrika er på 28.79 rand, som vil si 16.5 kr. Og det sier litt når en del varer her er like dyrt som i Norge. Det ble ikke akkurat bedre da jeg innså at vi faktisk har en tjener-do utendørs. (Heldigvis pleier hun å bruke en av de innvendige doene.)
Jeg er blitt ganske så glad i vaskehjelpen vår. Hun sier alltid: «How are you my sister?» Og jeg vet det er vanlig hilsemåte her, men det er koselig likevel. Hun ler også av meg fordi jeg er så virrete. Og hun lo av meg da jeg holdt på å kræsje første gangen jeg kjørte henne til taxien fordi jeg hadde glemt hvordan man bruker en clutch.
Det er mye bedre standard her enn jeg hadde sett for meg før jeg kom hit. Og ja, det er litt rart når fattigdommen til enhver tid er rett rundt hjørnet. Men jeg ville løyet om jeg sa at standarden eh, plaget meg.
En ubersjåfør spurte i det han kjørte inn porten: So this is your crib?
Lol, ja.
Dette er altså min crib:
Vi har også en nydelig liten hage, med mange søte firfisler. De pleier å stå helt stille og sole seg. I tillegg bor det visst en rotte her. Som heter Marcel. Jeg har ikke sett han ennå da, så foreløpig er han bare litt som en legende.
Transport
Jeg kjører til jobb i vår lille Toyota Corolla. Den er så gammel at skulle noen stjelt den, ville de egentlig gjort oss en tjeneste. Etter 5 måneder har jeg endelig sluttet å være stresset over clutchen også. Ikke bare fordi jeg var ute av trening. Men den er rimelig falleferdig, så jeg venter på at den skal takke for seg når som helst. Håper bare det ikke skjer på en av de mange 8-feltsmotorveiene her.
Når jeg ikke kjører i vår lille toyota corolla, tar jeg stort sett uber, som er relativt trygt. Jeg har møtt på flere ubersjåfører som er forferdet over at jeg ikke er gift og som lover meg at jeg kommer til å finne meg en ektemann her, og bli værende for alltid.
Vi får se. I tilfelle bør vedkommende betale rikelig med kyr og geiter i lobola. Helst et esel. (Fun fact: For en ung jomfru er standarden på mellom 13 og 17 kyr.)
Det har i det siste vært en del hendelser der ubersjåfører har blitt overfalt. Flere av sjåførene har fortalt oss at de føler seg utrygge i jobben og at de gjerne skulle gjort noe annet. Mange har kommet til Johannesburg fra andre afrikanske land for å søke lykken, og endt opp med å jobbe med uber i typ 10 år. Dessuten pågår det en uberstreik for tiden, ettersom Uber bestemte seg for å plutselig øke commission uten å gi beskjed til sine ansatte.
Ubersjåfører må også passe seg for visse områder, så de ikke trenger inn på det hellige taxi-territoriet. Du kødder nemlig ikke med taxiene. Da kan du risikere å bli hijacket eller få en pistol viftet opp i ansiktet.
Taxiene er liksom bøllene i gata her i byen, og man må bare bøye seg for dem.
Regelen er som følger: Taxisjåfører har alltid rett.
Kjører de på feil side av veien, så har de rett.
Kjører de på rødt lys, så har de rett.
Kjører de forbi deg i en sving, så har de rett.
Bare en fin, liten huskeregel.
Her er en mindre fin artikkel hvis du vil lese mer.
En annen huskeregel i trafikken er å passe seg for potholes! Det er så latterlig mange potholes her. Og de blir ikke fylt med mindre det er ABSOLUTT nødvendig.
Da to i teamet mitt besøkte et township for en tid tilbake siden, var de vitne til at hovedveien ble stengt av for vanlige folk, og at det ble lagt ny asfalt literally rett foran en kortesje med sportsbiler i ymse farger. (De hadde planlagt litt dårlig, da, så kortesjen måtte stå og vente mens de la på ny asfalt.)
Å kjøre her føles litt som å være med i Mario Kart? Eller Flåklypaspillet? Man må liksom unngå ting i veibanen hele tiden.
Noen burde lage Mario Kart Joburg edition. Tenk så gøy! Plutselig er det en hijacking, strømmen fungerer ikke, du faller inn i potholes, noen har lagt ut spikes i plastposer, så man skal punktere, folk prøver å selge deg dyre hatter eller har sjongleringshow midt i lyskryss, noen later som om de har bilproblemer for at du skal stoppe, så de kan stjele bilen din. Og så kan man velge blant x antall hvite biler som ser helt like ut for litt added spice.
Jeg tror idéen har potensial.
En annen ting er at alle vasker bilene sine her, hele tiden. Det er nesten på grensen til fanatisk oppførsel. Vi hadde vært på workshop, og kjørt rundt i townships med gjørmete veier, og bilen vår så helt krise ut. Men vi utsatte å vaske den i lang tid, fordi det skulle gå på bedriftens regning, og du vet, det var litt styrete. Så da vi endelig fikk somlet oss til å fikse det, stirret alle rart på oss, for det var virkelig ingen grunn til ikke å ha vasket bilen sin. Det viste seg at det kostet 140 rand for innvendig og utvendig vask, som tilsvarer i underkant av 80kr.
Folk & kultur
Jeg må være ærlig. Jeg så for meg at sør-afrikanere var litt høylytte.
Skyld på fordommer eller skyld på at afrikanerne jeg var på preppkurs med plutselig brøt ut i høylytt sang og dans. Jeg vet ikke.
Men det var i hvert fall feil. For de snakker altså så lavt. Det er helt ekstremt. Særlig når de skal presentere seg selv i en stor gruppe.
Mumlemumlemumlemumle.
Jeg begriper ikke at de hører hverandre.
Det er litt som å observere de voksne i middagsselskap når du er barn: De er stille og snakker om seriøse ting som bompenger og prisindeks -- så plutselig hører man et BRØL AV LATTER.
Men det skal sies da, selv om alle her snakker flytende engelsk, er det litt høyere volum på dem når de snakker på morsmålet sitt.
Her i Sør-Afrika er det elleve offisielle språk, og de fleste snakker i hvert fall fem. Og så blander de litt av alle språk hele tiden. Så hvis jeg plutselig begynner å legge inn noen zulu-fraser her som «inkomo ensundu, khuluphele enhle», må dere tilgi meg.
Det betyr brun, feit, fin ku. (Dvs. jeg aner ikke om man egentlig kan ramse opp adjektiv på den måten, men.)
Og er omtrent det eneste jeg kan si. Men det er til gjengjeld en veldig nyttig frase, da det er mange brune, feite fine kyr her i Sør-Afrika.
Jeg har også fått utdelt et zulu-navn!!
Rose på teamet blir kalt Mbali fordi det betyr blomst. (Noe jeg ikke koblet før det var gått alt for mange måneder, men det trenger vi ikke å snakke om😶). Og vi andre ville ha navn vi også. Så en av tutorene i et av korpsene ga meg navnet Khanya, som betyr lys eller skinnende.
Så dere kan fra nå av kalle meg Khanya West.
Unnskyld, jeg måtte.
De er for øvrig veldig opptatt av navns betydning her. Og det er jo et veldig fint navn! Og så er det ekstra hyggelig da siden farmoren min het Klara, som betyr det samme.
Jeg kan forresten ikke uttale noen av navn her. Jeg hører dem og er sånn…
Men hva skal en stakkars nordmann gjøre da? Når folk heter ting som Kgomotso, Bonginkosi og Nqobile??? Siste uttales for øvrig med en aldri så nydelig liten klikkelyd. På workshopene våre har vi også hatt deltakere som heter Thabo, Thando, Thato, Tshepo og Tshepiso. Altså. Hvordan skal jeg skjønne hvem som er hvem?!?!?!
I tillegg gjør de en veldig komplisert form for fistbump her som hilse-metode. Blir jo dritstressa hver gang jeg skal si hei.
Nøkkelen ligger visst i å ikke stresse med det, som kollegaen min sa.
Jaja. Vi vet jo alle hvor flink jeg er til ikke å stresse. Så jeg prøver å bli så god venn med alle at jeg kan gi dem klemmer i stedet ❤❤❤
Rareste med Sør-Afrika:
De kaller ketchup for tomato sauce.
Altså. De har navngitt stedene sine Florida, Times Square og Hyde Park. Men å importere ordet ketchup var for fjernt?
Jeg lurer på hva de kaller tomatsaus.
Fun fact numero dos: de hvite bilene er så mange fordi det koster mye mindre å forsikre dem, fordi hvis de er hvite ser du dem i alle fall tydelig når du rearender dem om kvelden :))
Syns forresten det mangler kommentar på standarden på roommates i Sør-Afrika, ikke bare selve huset, som jeg vet har gått drastisk ned nå nylig. Tar det til meg at savnet er stort nok til å tilegnes "unavngitt person på teamet".