Kråkevisa

Det har vært en fin dag i dag. Jeg ble angrepet av en kråke.

Jeg tror den var forvirret eller hadde dårlig syn eller noe - eller kanskje den bare hatet den nye hårklippen min - i hvert fall traff den meg i bakhodet med klørne sine i det den skulle fly over hodet mitt. Jeg gikk langs veien og ante fred og ingen fare, og plutselig kjente jeg noe gedigent ruske tak i håret mitt, og så en kråke lande vaklende et stykke lenger fremme. Den så sikkert en plastskje den ville spise.

Tidligere pleide jeg å si at jeg likte kråker. Bedre enn måker og duer i hvert fall (fordi de pleier å bæsje i hodet på meg...) Ja, de spiser plast, men sånn generelt sett er de ganske smarte, bare se denne youtube-videoen. I tillegg følte jeg en sterk tilknytning til denne fuglen, ettersom måtte late som om vi var kråker da jeg studerte i England ('animal studies' - som involverte en gjeng blivende skuespillere som satt og observerte kråkers bevegelser i flere timer og deretter imiterte dem.) Men den tilknytningen er nå brutt.

Jo, jeg tenker at jeg kanskje vil det.

Det var en ganske absurd opplevelse, og jeg prøvde å få kontakt med noen forbipasserende slik at vi kunne dele dette magiske øyeblikket sammen, men. Det er nordmenn det er snakk om, så alle så selvsagt rett frem og lot som om det var en helt vanlig dag på vei til jobben.

I tillegg stanget jeg i en lampe i dag, så hodet mitt har virkelig fått kjørt seg...

Men for å bøte på smerten har jeg spist tre is i dag.

God natt,

Føniksen