Den nye verdensherskeren, meg.

Nybakt studentkjerring
Nov 3, 2017
2 min read

Jaja. Da har man begynt å studere igjen. Pappas drøm om en akademisk karriere for sine døtre har endelig kommet i oppfyllelse og han kan pensjonere seg med fred i sjelen.

I høst begynte jeg på Internasjonale studier ved UiO, som består av en herlig kombo av statsvitenskap, jus, historie og økonomi. Med andre ord - det jeg kan desidert minst om i hele verden, forutenom molekylærbiologi og nanoteknologi. Internasjonale forhold, verden... hva er det liksom? Ta Iran for eksempel - unnskyld, jeg mener Irak - altså, det tok litt for lang tid før jeg fikk med meg hva som foregikk der. Jeg visste det var trøbbel i gården liksom, men bildet var noe uskarpt. (Som da jeg prøvde å ta bilder av reinsdyr i fart da jeg var i Finnmark i sommer.) Jeg leste aldri nyheter da jeg var liten - for det gjør visst folk viser det seg - så jeg kom litt sent til 'International politics and why you should care-festen'. Og siden jeg ikke skjønte noenting, gadd jeg heller ikke å sette meg inn i det. Hvorfor skulle jeg? Jeg var opptatt med å plukke blomster og høre på Sugababes.

Men så en vakker dag, mens jeg satt og drakk Nesquiken min og leste avisa (nærmere bestemt tegneseriene) tenkte jeg plutselig: Nei, dette går ikke lenger. Fysj så skammelig. Ta deg sammen og bli en opplyst verdensborger!

Og derfor endte jeg opp her. Med masse smarte folk som snakker om Kinas utenrikspolitikk på fest med lidenskap i blikket. Mhm.

Det er nesten mer absurd enn at jeg har fått regulering.

Når folk spør meg - hvorfor gjorde du DET? ler jeg bare med dem, for jeg vet ikke selv. Og hver gang jeg tar opp boka 'Internasjonal politisk økonomi' lurer jeg på om jeg fortsatt er meg eller om utenomjordiske vesener har tatt over både hjernen og personligheten min. (Det forklarer kanskje også avgjørelsen om å få regulering.)

Alt jeg kan si er at livet er rart. Og at alt snakket om maktpolitikk på forelesningene kommer til å gå mer til hodet på meg enn Hollywood-smil-idealet, og derfor kommer jeg antakeligvis til å bli den nye Napoleon.