14. DESEMBER: Rudolf
Det var midnatt. Rudolf satt i stallen sin og ventet. Han hadde ikke orket å rydde. Han var deprimert. Dotter av pels lå strødd rundt ham, som myk bomull i et pepperkakehus. Rudolf var et røytende reinsdyr. Det hadde alltid irritert moren hans.
Rudolf sto helt stille og stirret i veggen. Han skjønte ingenting. Bob, Ronny, Svetlana og Petrolina hadde kommet som et lyn og forsvunnet igjen som et annet lyn.
De hadde sagt de skulle fikse alt. Rudolf hadde lært av mammaen sin å stole på vennene sine. Så nå var det bare å vente.
Men venting tok så lang tid. Derfor tenkte Rudolf at han kunne vente ute. Og samtidig trene litt. I tilfelle Julenissen sto opp fra de døde og det ble noe av Den Store Julerunden likevel. Rudolf klukket litt for seg selv. Det hadde vært noe, tenkte han. Om hodet til nissen bare hoppet tilbake på kroppen og han ble levende igjen.
Med ett ble Rudolf revet ut av den morsomme tanken; idet han rundt hjørnet av stallen for å gå mot treningsbanen, fikk han øye på noe veldig, sort noe, som steg opp mot skyene. Rudolf stoppet opp og myste. Var det en atombombe? Han hadde hørt om dem. Men nei, det kunne da umulig være... Så hørte han skrik og rop, og noen som ropte – Vann! Vi trenger vann!
Man kunne vel ikke slukke en atombombe med vann?
Rudolf tenkte på dette idet han snudde og gikk tilbake til stallen. Han ville ikke gjøre seg selv mer utsatt for radioaktiv stråling enn nødvendig.
GÅTE:
Et herskapshus står i brann. En ung kvinne med gult hår tente på med håret sitt.
Alle rom blir ødelagt, unntatt fangekjelleren. Fire skikkelser går inn, 16 skikkelser går ut. Men de fire opprinnelige skikkelsene er ikke blandt dem.
Når brannen er slukket er ingen omkommet. Men fangekjelleren er tom. Hvor er de fire skikkelsene?
