9. DESEMBER: Gudrun igjen

Forretten, suppen og hovedretten hadde gått som smurt. Nå gjensto bare desserten, en én meter lang sjokoladedekket issvane på et lite hav laget av blått melis. Gudrun bar den inn personlig, hun stolte ikke på noen andre. Og godt var det, for Rogers bulldog Fred kom haltende rett mot henne og kunne lett ha forårsaket mye bråk. Den majestetiske desserten fikk applaus, og representantene mumlet fornøyd seg imellom. Gudrun ble rosa i kinnene. Nå hadde hun grunn til å være stolt av seg selv. Til og med juleherren så fornøyd ut. Etter å ha forsynt seg godt, og tatt en diger munnfull sa han smilende:

– Det smaker ... sjokolade.

Gudrun stusset, men så sa hun: – Godt. Det er laget av, eh, sjokolade. – Jeg liker ikke sjokolade, fortsatte Roger.

Gudrun stusset litt mer. Hvorfor smilte han da? – Javel. Likte du dette da?

– Nei. Jeg sa jeg ikke likte sjokolade. Hva med det er det som er så vanskelig å fatte, kvinnemenneske? Roger ble plutselig sint og kastet hele tallerkenen i golvet med et brak som til og med fikk Sofie til å slutte å spille.

– Jeg...eh, unnskyld, jeg kan finne karamellpudding i fryseren hvis det er bedre?

– For svarte, kvinnemenneske, jeg liker ikke karamell.

– Hva liker du da? – Jeg liker ikke pudding, jeg liker ikke boller, jeg liker ikke pai, jeg liker ikke kaker, jeg liker ikke jordbær, og jeg liker ikke frukt.

Gudrun sto der, fortumlet og fortørnet og visste ikke helt hva hun skulle si. – Eh, hva med blåbær? sa hun spakt, – det nevnte du ikke. – ER DU TRANG I NØTTA KVINNEMENNESKE? Gå og lag en ordentlig dessert til meg. Så spyttet han på henne. Men da så Gudrun rødt. Og denne gangen var det definitivt ikke julerødt. Forsiktigheten og all fornuft fløy ut det åpne vinduet, og hun satte endelig ned foten.

– Nei, nå holder det. Dette finner jeg meg IKKE i. Nå kan du dra tilbake til morra di og aldri komme tilbake igjen, sa hun og spyttet tilbake. – Kvinnemenneske, dette skal du få... Mer fikk ikke Roger sagt før Gudrun hadde tatt en neve av ispaien og stappet den rett i fjeset på Roger. Så snudde hun seg til den folkevalgte forsamlingen.og holdt en spontan appell: – Jeg krever høyere lønn. Jeg krever å få sove i min egen seng og slippe å høre på den dritten der, – Gudrun pekte på Sofie – hele natta lang. Jeg krever vanlige arbeidstider, jeg krever å få jula tilbake, - så snudde hun seg mot Roger; – og jeg krever at du går og henger deg sjøl. Så spyttet hun en gang til.

Og med det skaffet hun seg selv arrest.

GÅTE

En blind nisse møter et gående menneske. Mennesket blir slengt inn i fangekjelleren med nissen.

Det gående mennesket kjenner igjen nissen fra avisene og anklager ham for å ha drept Julenissen. Den blinde nissen sier at han ikke har drept noen, kun hogget av et tre, for så å vise henne treet.

Det er inget tre. Men det er ikke Julenissens hode heller.

Hvem er det da?