12. DESEMBER: Roger igjen

Tale gitt den 12. Desember kl. 15.02 til det Nordpolske folk av Juleherre Roger S. Torsteinsen

Juleministre, Julerådgivere, Julegrever. Kjære. alle. sammen.

Demonstrasjonene som tok sted mandag denne uken kom overraskende på meg.

De viste et splittet folk.

Et fortvilt folk, et folk som er knust etter en elsket leders altfor tidlige bortgang.

Nordpolen vil aldri kunne bli det samme uten hans engasjement, uten hans. lederskap.

Likevel er det ikke slik at vi bare kan stoppe opp og la samfunnet vårt bli rammet av en kollektiv lammelse.

Sorgen har en fase, om enn en kort fase, så en fase, en fase vi må respektere.

Men når denne fasen er forbi, er det på tide å rette blikket. framover.

Og det er det jeg ber dere gjøre nå.

Dere som demonstrerte, og dere der hjemme som støttet dem i hjertet.

Dere vet hvem dere er.

Rett blikket. framover.

Framover mot nye løsninger.

Hvilke løsninger er enda ikke fastsatt, men nye løsninger er målet.

Og målet er....målet, mine venner.

Målet er et samfunn med løsninger, ikke uten.

For mangel på løsninger tærer på et samfunn.

Vi må målbevisst og målrettet gå mot målet – sammen, og lege de sår som er blitt skapt den siste tiden, ikke med plaster, men med kjærlighet og toleranse.

Nå er det snart Jul.

Og Julen er en spesiell tid.

Ikke minst for oss som bor her. på Nordpolen.

Det er en tid som binder oss sammen. Som minner oss om våre verdier.

Vi har en lang tradisjon for å være en julenasjon.

Vi har gjennom århundrer tatt imot ønsker, pakket og brakt gaver til mennesker i nød, mennesker som lider og mennesker som har. alt.

Vi har svettet, vi har grått og vi har blødd, for at nettopp disse menneskene skal få oppleve en ekte jul.

Det er noe å være stolt av.

Jeg, som Juleherre, er takknemlig for at vi bor i en nasjon tuftet på verdier som frihet, demokrati, toleranse, folkeverd.

Verdier som nisser, dyr og dverger har sloss for i møte med brutalitet og undertrykkelse fra nasjoner som har prøvd å overbevise sine barn om at vi ikke eksisterer.

Og det er nettopp disse verdiene som nå står i fare for å bli visket ut.

Frihet betyr ikke lenger frihet fra undertrykkelse; slik vi ser det idag, betyr frihet kun én ting - åpne grenser, noe som trur selve essensen i frihetsbegrepet.

Hvis våre verdier og tradisjoner blir utfordret av mennesker fra nasjoner hvis myndigheter prøver å utrydde vårt folk, vil ikke det da i realitet bety at vår nasjonale selvråderett er under angrep?

Vi har gått så langt i jakten på perfeksjon at 'begrepet har utryddet dets sanne mening'.

Demokrati betyr ikke lenger at folket har all makt, det betyr at folket har mistet sin makt.

Demokrati slik vi ser det i dag har ført til et splittet folk.

Og et splittet folk fører til likevekt.

Og likevekt fører til stagnasjon.

Derfor har jeg selv, med støtte i regjeringen, påtatt meg byrden av å selv føre dette folket sammen igjen, slik at vi kan rette blikket. framover.

Toleranse og folkeverd betyr ikke lenger et samfunn hvor minoriteter føler seg velkommen.

Det betyr et samfunn bestående av kun minoriteter, og også et samfunn uten tradisjoner.

Når tradisjoner forsvinner, forsvinner også julen slik vi kjenner den.

Når nisser og dyr kan gifte seg, når kvinnelige nisser kan gjøre arbeid usømmet for deres kvinnelige prestasjonsevner, og et titalls illegale immigranter strømmer på, står hele vår verdensorden i fare.

Og til sist - når vi bruker alle våre ressurser på utgående julegaver uten å få noe tilbake, ser vi at økonomien ikke er bærekraftig.

Derfor har jeg besluttet at en trumpologistisk ideologi er den beste veien å gå. Som tidligere nevnt vil den store Julerunden i år erstattes av Den Lille Julerunden, hvor vi vil bringe julegaver til de som så sårt trenger det - vårt eget folk.

Det er på tide å tenke innover- og med det også. framover.

Jeg har høye ambisjoner for dette samfunnet.

Vi må ikke nøye oss med en midt på treet-nasjon.

Vi kan og vi skal gjøre denne nasjonen til en julestjernenasjon.

Og da må vi pusse stjernen og ikke alle de røde julekulene.

Takk.